søndag 12. november 2017

En liten oppdatering

Regn, regn og atter regn...

Oktober og november har så langt hatt lite pent turvær å melde om og det her ikke bitt mye tur siden september.

En søndag med godvær, faktisk den eneste fridagen med godvær siden september, tok vi en familietur til støttepunkt, et gammelt tysk kystfort fra andre verdenskrig. Jeg liker å ta noen turer hit i året, dette er virkelig historisk grunn og veldig interessant. Ungene trives også her, det er morsomt å springe mellom bunkerser og grunnmurer på oppdagelsesferd.


Familien på tur til støttepunkt.


Naust som har sett bedre dager.
Kommandosentret ved støttepunkt.
Ut denne tynne sprekken var det meningen å speide etter fiendtlige skip.

Utsikt fra kommandosenteret mot skipleia.

Utsikt vestover mot Tustnafjella.
Anine og Andreas nyter utsikten.

Innimellom tok regnet seg noen pauser slik at det klarnet opp på kveldstid og det ble mulig med nattefoto.

Nordlys over Smøla og Edøya.

Samme utsikt som over, men brukte hodelykta til å lyse opp treet.

Nordlys over Bergsfjellet og Aure.

Nordlys over Smøla.

Månen er på tur opp.


Norlysjeger Hans i aksjon.

Stjernehimmel over Ertvågøya.

Skulle bare ha vist hvoran himmelen var de som satt inne....


Utsikt over smalsundbrua mot lyset fra tunnelen.

Aureelva mot lysa fra Aure stadion.


Nå håper jeg virkelig været bedrer seg slik det blir mulig å komme seg ut på tur igjen. Skulle hatt en natt eller to i sovepose igjen, og så har jeg enda ikke vært på rypjakt... I skrivende stund plaskregner det ute og det snør i fjellene. Begynner å bli værsjuk nå!

lørdag 30. september 2017

Fantastiske september

Det har vært en utrolig september måned her på nordvestlandet, sol og temperaturer opp mot 20 grader på dagtid har gjort det utrolig fint å være ute.

Startet måneden med en telttur der jeg var i kontakt med kilosfisk. September er en flott måned å være på tur, liten innsektplage og flotte farger i naturen. For min del så har september vært en travel måned, men det ble tid til en liten topptur til Pikfjellet sammen med samboer Anniken og minstedatter Grete Johanne.
Fargerik, en Admiral fotografert i Foldfjorden.

Minstedatter Grete Johanne.

Nesten, men rypa ble ikke skarp.

Turglede.

Grete Johanne tar noen ustødige skritt mens mamma følger med.


Rostolvatnet. Hvis du ser godt etter kn du se KNT sin hytte Rovangen.
Trenger ikke å brodere ut hva jeg mener om hytta,
 men kan vel si at jeg ikke er så mye ved vatnet som jeg var før den ble satt opp...

 

I tillegg til at naturen har virkelig fått farger og dagene fylt med sol og sommertemperaturer har nettene blitt virkelig flotte også.

Etter noen stjerneklare netter med dansende nordlys over himmelen ble fristelsen stor for å prøv å få tatt bilder av fenomenet. En tekstmelding til naturfotograf Hans var alt som skulle til for at han ville bli med. Nordlysvarslingen varslet sterkt nordlys utover senkvelden og natten og det var med sommerfugler i magen vi tok turen ut.

Tustnafjell mot lyset fra Kristiansund.


Nordlys overHeringsøya med Smøla i bakgrunn.

Etter fotosensen måtte jeg stoppe opp på vei hjem. Over Aure sentrum danset nordlyset villig og jeg stoppet midt på Smalsundbrua og rigget meg opp med kameraet. Det var ingen trafikk og jeg fikk god tid til å prøve meg frem med kameraet.

Nordlys over Bergsfjellet med Aure sentrum foran.
 
Takk til Hans for hjelp og inspirasjon til nattbildene. Det er ikke siste gangen jeg prøver meg på slike bilder.
 
Håper på bedre tid til turer neste måned, kanskje blir det mulig å få til en telthelg også :-)

 
 
 (Klikk på bildene for å se de i større versjon.)

tirsdag 5. september 2017

Septemberørret

To uker etter forrige tur var jeg klar for ny tur igjen, denne gangen to netter i telt på fjellet. Håpet var som vanlig kilosfisk, men det var meldt bra nordlysaktivitet også. Det hadde vært moro å få tatt noen bilder av.


 

Fredag etter jobb var sekken pakket og klar. Det hadde vært gode meldinger til helgen hele uka, men det regner godt i det jeg legger i vei til fjells. I følge YR skal det regne i en halvtime, for så å gi seg, men det regner jevnt helt til jeg er framme ved leirplass kl 20, to timer etter at jeg dro hjemmefra.
Jeg lager meg middag, kryper i posen og tar kveld kl 22, har vært oppe siden klokka fem i morges.  Søvnen siger fort på og jeg sovner til regnet som trommer på teltduken.

Jeg er ute av teltet klokka ni på lørdag, det har vært en kjølig natt. Jeg angrer på at jeg ikke tok med en varmere sovepose.

Flott morgen å våkne til.

Første tur med footprint til teltet, en meget hyggelig opplevelse.

Frokost.

Dagens første kaffekopp.

Men etter egg, bacon og noen kopper kaffe er varmen kommet i kroppen igjen og jeg monterer stanga. En times fiskeøkt gir en halvkilos matfisk, og et par i samme størrelse som jeg mistet. Ene av de mistet jeg helt inne ved land.


Første fisk på land, 500 gram.

Halvkilosfisk blir man fornøyd av.

Etter fiskingen var det tid for nok et kaffekok og en kanelsnurr, kall det gjerne formiddagskaffe, før det var på tide med en ny runde med fiskestanga. På et av de første kasta hugger det tungt i stanga og det raser ut snøre. Det er voksen fisk kjenner jeg! Det fortsetter å rase ut snøre før stanga med ett retter seg opp og sena blir slapp. Den gikk! Den var nok 7-800 gram sier jeg til meg selv, årets største og den glapp...

En ivrig fiskemaratoner.

Fiskefeberen bruser i blodet og jeg fisker ivrig videre uten livstegn til jeg kjenner sulten gnage. Det er på tide med middag, stekte fileter fra fisken i morges med potetstappe.

Middag.


Når middagen og de påfølgende kaffekoppene er unnagjort tar jeg turen over til et annet vann. Jeg fisker en god stund før jeg kjenner noe smånapping når sluken lander og når jeg sveiver inn, men jeg får den ikke til å ta. Jeg er sikker på at dette var kilosfisk. Jeg har kjent det før at fisk av voksen størrelse napper slik i sluken.

Noe jeg liker best er å se ut over et fiskevann og kjenne på forventningene.

Like før jeg er i kontakt med fisk.

Av og til lønner det seg å se ned når en vandrer.

Utsikt mot teltet.
Vel tilbake ved teltet tar jeg noen kast og tar på land en 400 grams ørret. Det er på tide med kvedsmat og den blir middag nesten med en gang. Etter tips fra Bjarnes turblogg har jeg lyst til å prøve ørretskav. Etter å ha skåret filetene rene for bein, skjærer jeg skinnløse skiver som jeg sprøsteker i panna med krydder. Det blir ikke så mye fiskekjøtt, men med et par brødskiver til blir det nok.

Ørretskav.
Mens kvelden og mørket siger på tar jeg nok en fiskerunde ved leiren, det resulterer i en halvkilos ørret som jeg graver ned i myra for å ta den med hjem i morgen.


Selskap i leiren, frosk på ca 4 cm.
Halvkilosfisk på kveldinga.

Jeg har med speilrefleksen og knipser en god del bilder rundt teltet når solen går ned, prøver meg frem med motiver og innstillinger på kameraet. Her har jeg mye å sette meg inn i oppdager jeg.






Lørdagskvelden er kjølig, så jeg legger meg i soveposen og kiker ut teltdøra. Jeg ligger slik og venter på nordlyset, men klokka 23 er jeg så trøtt at jeg må bare ta kveld. Nordlysbilder får vente til senere, da får jeg også mulighet til å sette meg mer inn i kamerainnstillingene.

Jeg våkner til sola som varmer på teltet i halv åttetiden søndags morgen. Det er godt å kjenne det varmer, for det hadde vært kjøligere enn forrige natt. Høyhalset ulltrøye og ull underdel med ullsokker og lue hadde gjort det levelig i gjennom natta, men jeg var våken noen ganger og strammet inn åpninga på soveposen.

Vel ute av teltet griper jeg stanga og på tredje kastet hugger det tungt til. Etter en del utras og noen nervepirrende minutter står jeg med en ørret i hendene som drar fiskevekta godt under 600 grams merket. Da slår det meg at den største jeg mistet i går måtte være godt over kiloen når jeg kjente hvordan denne fisken kjempet. Det var mye mer kraft i den jeg mistet i går. Så nærme var jeg å nå målet mitt. Å få kilosfisk i hjemkommunen i sommer. Men det er bare å riste skuffelsen av seg og gede seg over den flotte 600 grammeren jeg holder i hendene.

600 grams fjellfisk.

Etter en lang frokost med eggrøre, bønner og bacon, samt noen reale kaffekopper, slapper jeg av i leiren og tar noen runder med fiskestanga før jeg pakker sammen og rusler hjem.
Med i sekken er det en halvkilos ørret og en på 600, det blir søndagsmiddagen for samboer Anniken og meg. 



(Klikk på bildene for å se de i større format)